
Fra trepeler til stålfundament for Harland Cox-bygget
I Ny-Ålesund finnes det mange bevarte historiske bygninger, hovedsakelig fra 1912 og frem til 1960-tallet, som fortsatt er i full bruk. I de periodene mesteparten av bygningsmassen ble oppført, var trepeler en vanlig fundamenteringsmetode. På grunn av økt tining av permafrosten og et tykkere aktivt lag, fungerer ikke lenger trepeler som et stabilt fundament. Gjentatt tining og frysing av det aktive laget fører til frostjekking, hvor pelene gradvis presses opp og blir ustabile. Samtidig øker et varmere klima risikoen for råte og nye sopptyper som svekker treverket.
Tilnærmet alle bygningene i Ny-Ålesund har derfor behov for nytt og stabilt fundament i årene som kommer – en omfattende og kostbar prosess. Etter hvert som flere bygg har blitt re-fundamentert, har derimot våre erfarne folk gjort prosessen stadig mer effektiv.
Denne gangen står et av våre nyere bygg for tur, Harland Cox – et bygg oppført i 1991 for å huse det britiske arktiske forskningsinstituttet (NERC), som fra 1965 til 1991 hadde midlertidig sommerbase i Ny-Ålesund. Bygningen er oppkalt etter de to første instituttlederne: Walter Brian Harland, som besøkte Svalbard første gang i 1938, og hans etterfølger Nick Cox som overtok som instituttleder i 1991.
Bygget ble opprinnelig fundamentert med 48 trepeler, tre meter ned i bakken og festet til limtredragere under huset. Ettersom permafrosten tiner, blir grunnen ustabil, og pelene mister sin bæreevne.

Harland Cox skal refundamenteres. Foto: Solveig Roti Dahl.
Re-fundamentering på 79° nord, i et vernet natur- og kulturmiljø, er en kompleks oppgave. Det gjøres ikke enklere at bygningen fortsatt er i bruk til både forskning og boligformål gjennom hele prosessen.
Materialer og utstyr må bestilles fra fastlandet og fraktes med båt, som kun ankommer hver sjette uke. Søknader må sendes og godkjennes før arbeidet kan starte, og oppgaver må koordineres nøye. Når alt er klart, kan selve byggefasen begynne!

Det er mye som skal leveres hver 6 – 9 uke på 79 grader nord. Foto: Solveig Roti Dal
Plassen ryddes, ledninger og rør flyttes og forlenges, trapper og gelendre demonteres, og bygget lyssettes. Fire 36 meter lange stålbjelker monteres under bygget, støttet av tretårn plassert med tre meters mellomrom. Dette danner en midlertidig støtte for konstruksjonen. Over 100 slike tretårn, bygget av 6×6 toms biter, må konstrueres og tilpasses underveis i re-fundamenteringsprosessen. Til sammen utgjør disse nok treverk til å fylle en hel 20-fots container. Når bygningen nå er løftet og hviler på sitt midlertidige fundament, kan de originale limtredragerne fjernes og gjenbrukes i andre prosjekter.

Over 100 slike tretårn må bygges opp og pakkes ned under refundamenteringen. Foto: Julie Trømborg
Nå starter prosessen med å installere den permanente stålrammen under huset der de opprinnelige limtredragerne en gang stod. Samtidig legges det til rette for å dra det over 100 tonn tunge bygget over på nabotomta slik at man kommer til for å borre ned de nye stålpælene. På nabotomten bygges et nytt midlertidig fundament som huset sakte, men sikkert dras over på ved hjelp av kjetting-talje og ren muskelkraft med H-bjelker som underlag.
Nå kan boring og peling snart begynne. Huset festes til sin midlertidige plass, den permanente tomten ryddes for stål og tretårn, de 48 trepelene fjernes, og hullene fylles igjen med en blanding av sand og vann. 38 stålpeler, hver med en diameter på 170 mm bores 3 m ned i grunnfjell, hvor de gyses fast i fjell og stålrør. Dybden ned til grunnfjellet varierer, så hver stålbjelke må tilpasses.
Totalt går det med rundt 60 tonn stål til stålpeler og den permanente rammen.
Når pelene er på plass, kan bygget dras forsiktig tilbake og den permanente rammen sveises fast i stålpelene. Deretter ryddes områdene, eventuelle skjevheter som har oppstått under flyttingen rettes opp, trapp monteres, ledninger og rør tilpasses og tretårnene pakkes tilbake i containeren.


Mesteparten av arbeidet foregår under bygget med lite plass til å boltre seg på for Martin Toresen, Jon Toresen og Byrge Sæther, men stemningen er god.
Etter ett par måneder, for det meste krabbende eller liggende under bygget i all slags vær, er denne gjengen ferdig med å re-fundamentere ett bygg på over 100 tonn. Vi er imponert!!

Første rad: Jon Toresen, Trond Nasvik, Tor-Inge Tøftvang, Ida Kristoffersen, Solveig Roti Dahl. Bakre rad: Tormod Eknes, Heine Milde Nævdal, Byrge Sæther og Martin Toresen.
Recent Comments